Cuba

Gateskilt..

8. Juni var det endelig klart for 4 turister aa ta turen til Cuba! Jeg har lenge droemt om aa reise dit, mest for aa oppleve landet som har staatt stille i 50 aar, men ogsaa for aa danse salsa. Forventningene var skyhoeye, og de skulle vise seg aa bli innfridd - og vel saa det.

Etter en 8-9timers flytur fra paris, landet vi i Havana soendag ettermiddag. Gjennom kilroy hadde vi ordnet med overnatting og ble plukket opp paa flyplassen. Bare taxituren til hotellet bekreftet mange av mytene om Cuba. Overalt ble vi moedt av gamle amerikanske vintagebiler og veggene var prydet av sitater saa vel som bilder av Fidel Castro og Che Guevara - heltene fra revolusjonen.

Gammel Amerikansk bil..

Cuba er et fattig land som preges av sosialismen. Her eier ingen sin egen bolig, men faar av staten. Bilene kan man bare eie dersom de er eldre enn fra 60-tallet, ergo forklarer det de mange gamle bilene det var aa finne. Vi hoerte stadig historier om cubanere som flyktet til Miami i USA for aa komme seg vekk fra fatigdommen, og flere cubanere kunne bekrefte at de ikke var saa begeistret for heltene som en foerst kunne tro.

Havana by var som storbyer flest. Lite sjarm, mye trafikk og cubanere som oensket aa faa mest ut av turistene. Sosialismens ideal, nemlig likhet for alle, ser ut til aa sprekke ved at det dannes to samfunnslag. En cubaner som ikke arbeider med turisme tjener ca 3,75kr per dag, mens de som jobber ut mot oss kunne tjene adskillig mer. Turistene har nemlig egen valuta og betaler mye mer enn cubanerne selv. Derfor jobbet f.eks. leger som taxisjaafoerer paa kveldstid.

Utsikt fra hotellet..

Foerste dag i havanna bestod av guidet tur som var greit nok. Vi fikk orientert oss litt og tok en tur med hest og kjerre. Ryktene hadde sagt at maten ikke var det store paa cuba, noe som ble belyst av de faa restaurantene som var aa oppdrive. Det var langt mellom hver enkelt, men maten var ikke SAA ille som mange skal ha det til.

El Capitolio i Havana...

Andre dagen tok vi turen til en mindre by paa soerkysten av cuba - Trinidad. Denne byen skulle vise seg aa vaere alt hva vi hadde droemt om: Salsarytmer fra hvert gatehjoerne, sjarmerende gater, hyggelige cubanere og rett og slett STEMNING! Ved ankomst ble vi fort inlosjert hos et gammelt hyggelig ektepar som driver saakalte "Casa Particulares", det vil si at de betaler staten en sum i maaneden for aa ha lov til aa leie ut rom til turistene. Her var det utrolig hyggelig, og de serverte oss 2 maaltider om dagen.

Gatene i Trinidad...

Kveldene paa Trinidad (hver eneste en faktisk!) gikk ut paa live salsamusikk paa "casa de la musica", et hyggelig utested under aapen himmel. Her var det "shaky-shaky, waky-waky and salsa all night long" som cubanerne saa fint runget ut over hoeytaleren. Selv fikk jeg testet salsakunnskapene, noe som ble middels godtatt av de lokale. Her kunne en ikke sitte lenge stille foer de lokale dro en ut paa dansegulvet, noe som ga meg god trening, og mye MORO!! Stemningen var helt unik, og vi ble kjent med en del cubanere som mer eller gjerne spredde rundt seg med haugevis av komplimenter i haap om aa faa en turist paa kroken, sagt med andre ord oensket de seg en billett ut av landet, noe giftemaal med utlending kunne fikse.

Salsa på "casa de la musica" i trinidad.

Paa den foerste kvelden i trinidad moette vi "kjentsfolk". Det viste seg at to av de jeg har vaert paa salsakurs i trondheim med ogsaa hadde tatt turen. De hadde vaert her i februar, men trivdes saa godt at de tok turen tilbake. Kine som hun ene het, ordnet det slik at vi kunne dra paa hestetur til en foss dagen etter. Turen var sammen med en sjarmerende cubanere som het miguel, og her var det vel helst linda han la sin frels paa. Foroevrig betyr Linda "pen" paa spansk, noe som ba paa misforstaaelser da de lokale kalte alle jentene for linda hele tiden. Det var ogsaa nesten creepy da vi kom paa et nytt sted og folk sa linda til Linda - visste de at vi kom?

Hesteturen var utrolig goey! Opp og ned dalsider, over noen sletter og lignende. Oeyvind var saa heldig aa faa en litt for liten hest, noe som linda syntes var fasinerende og kom med foelgene utbrudd: "Oyevind, du har stoerre rumpe enn hesten!". Allikevel fikk vi hestene opp i baade trav og gallopp - noe som resulterte i knall og fall for den eneste gutten vi har med paa tur.

Linda på hesteryggen...

Ellers gikk dagene i Trinidag mest med paa stranda. Vi fikk raskt foelge med vaar alles kjaere foelgesvenn Eric fra cuba, som oensket aa vaere med stort sett overalt hvor vi dro. Misforstaa meg rett, dette var veldig koselig, men ogsaa litt komisk. Han kunne nemlig svaert lite engelsk og vi kunne enda mindre spansk. Vi ble etterhvert gode paa tegnespraak og samtaler av typen "soool, aahh sol" var ikke sjeldne. Allikevel er det overraskende mye en klarer aa kommunisere uten aa ha samme spraak. Vi laerte oss ogsaa noen spanske ord som gjorde oss bedre forstaatt..

Stranda...

Eric og Øyvind røyker sigar på stranda...

Mandag 16.juni var en trist dag. Da dro vi fra Trinidad og tilbake til Havana for aa faa den siste dagen der foer flyet dro til costa rica paa onsdag. Det foeltes som et antiklimaks aa komme tilbake til Havana, men vi fikk fylt dagen med besoek i sigarfabrikken og enda litt sightseeing. Paa kvelden moette vi enda fler "kjentsfolk" da vi satt i hotellbaren. Det kom en mer eller mindre fremmed fyr bort til meg og spurte "anneli?". Selv kunne jeg ikke plassere, men det skulle vise seg at vi hadde felles kjente og samme reiserute - moro.

Sigarfabrikken...

Deretter var eventyret paa Cuba over for denne gang, men Linda og jeg har allerede begynt aa planlegge tur til neste aar :D

Litt regnvær stopper ikke oss, her er Marte, Linda og jeg kledd i våre lovely ponchoer...