Filippinene

Stranda på Panglao Island, vårt første reisemål (kveldstid).

Torsdag kveld, den 5. April tok Søren (fra Danmark) 0g jeg oss en velfortjent (mener vi selv da) påskeferie etter flere dagers intense oppgaveskriving. Målet denne gang var Filippinene, nærmere bestemt øya (og byen) Cebu. På forhånd hadde vi forhørt oss med folk som har vært der tidligere og fått noen tips om hvor vi kunne dra. Det skulle vise seg at turen ikke ble helt smertefri allikevel.

Mens noen glemmer bursdager, og andre nøkler innelåst i bilen, glemmer Anneli igjen studentpasset sitt hjemme i leiligheten. SMART. Utelukkende beste påfund fra sistnevnte dette semesteret, for uten studentpass (visum) kan man nemlig ikke forlate landet fikk jeg høre. Så da var det bare å kle på seg det bredeste smilet, flexe med den hvite huden og vifte med det blonde håret, og tusle bort til ICA (Immigration Checkpoin Authorithy) som vi alle er så glade i (referer til tidligere blogavsnitt, hvor jeg har beskrevet Jøran og min misnøye over dette vesenet i Singapore). Vel, etter å få høre et par ganger om at studentpasset MÅ vises når man forlater landet, fikk de heldigvis sjekket at jeg faktisk er student i landet og jeg fikk lov til å dra. *Puh*.

Etter en nesten 4 timers flytur var vi framme i Cebu ca rundt 4 på natta, og turen gikk straks videre til havna hvor neste hinder venta på oss. Vel framme fikk vi høre at på langfredag gikk det ingen ferjer til Bohol som vi hadde tenkt oss (kristent land jah, ikke vant med..). Da flere kilder hadde fortalt oss at man måtte komme seg ut av Cebu så fort som mulig, var vi noe desperate til å komme oss vekk fra byen, og fikk høre at det gikk en båt (ikke ferje nei) til nordspissen av Bohol, og derfra kunne vi ta buss sørover til Tagbilaran og videre til Panglao Island hvor vi skulle (for å dykke!). Dette gikk vi gladelig med på og etter en times søvn på en krakk og en frokost til kr 1,50 var vi straks på plass i båten som i de nærmeste 2 timene skulle ta oss til Bohol. På båten møtte vi to svensker som også var i samme ærend og vi avtalte å ta drosje sammen fra nord til sør på Bohol.

Vel framme på Bohol - etter en noe ubehagelig reise - fikk vi den gledelig nyhet at det var verken busser eller taxi ute og kjørte på langfredag (krisent land jah, ikke vant med..). Men heldigvis for oss kunne de skvise oss sammen i en trisycle (type moped med påbygd kjerre - for kortbente - som fint kunne ta oss de 90 (!!) km vi skulle). Litt skeptiske gikk vi med på å betale den stakkaren ca 43kr per pers for å kjøre oss i ca 2 og en halv time. Det var to harde timer for rompe og bein, men vi kom oss da fram og fikk litt sightseeing med på kjøpet.

Tricycle

Vår uflaks stoppet selvfølgelig ikke der. Vel framme på Panglao Island fikk vi høre at også her feiret de denne langefredagen (14t reising jah, skal fortelle den fredagen var lang), så den lille øya var stappfull av besøkende (lite hvite mennesker da..) og prisene på overnatting deretter. Etter å ha tusla rundt en stund uten å finne noen ledige rom, kunne vi til slutt få oss tak over hodet og litt søvn på puta.
Neste dag var vi oppe klokka 8 for å dykke. Vi betalte ca 250 hver for to dykk (aner ikke om det er billig eller ei, men men..). Hovedsaken var, at på andre dykk fikk jeg ENDELIG se Nemo!!! :D En stor og to små nemoer, og jeg var storfornøyd! Det skulle bare ta 9 dykk før han ville vise seg for meg. Ellers så vi masse forskjellig fisk og svømte langs en vegg av koraller. Blir nok ikke siste dykk i Asia nei!

Meg og Søren på dykketur..

På kvelden fikk vi et nydelig grill-måltid, med gris og sjømat. Nam nam! Billig og bra mat!
Dagen etter gikk bort på stranda (faktisk eneste strand-dag på turen). Vi snorkla en del og solte oss litt i et supert vær. Selv med faktor 20 blir en litt solbrent..
Dagen etter gikk turen videre til øya Negros og byen Dumaguete. Tro det eller ei, vi var oppe kl 6 for å rekke ferjeturen som (smertefri denne gang) tok ca 2 timer og vel framme fikk vi nok en tricycle til å kjøre oss til en resort litt utenfor byen.

Sjekk alle ledningene her a.. Utrolig..!

Byen var preget av gamle bygg, mange tricycler, fattigdom og en ufattelig varme. Dagen fortsatte med en times tid med batterilading (tar på å stå opp så tidlig på morran) før vi dro inn til byen igjen for å oppleve litt kultur. Vi var innom uttallige marked, hvor på det ene vi kunne smykke oss med pedicure til en billig penge. Ellers kjøpte jeg meg nye flip-flops til 5kr (hehe, billig!).

Et fiskemarked i Dumaguete..

Innbyggerne i Dumaguete virket ikke særlig vant til (hvite) turister og jeg blir aldri vant med at små under roper etter oss hvor pene vi er før andre vil selge oss noe eller tigge for penger.
Etter en liten tur innom internetcafeen, fikk vi se at vi måtte ta ny ferje allerede dagen etter, for å komme i rute til å rekke flyet tilbake til singapore onsdagen. Dette var ikke helt etter planen, så vi måtte dermed opp kl 6 dagen etter, for vi ville se fossen i valencia (i Dumaguete.. Nevnte jeg at Filippinene var en tidligere spansk kultur? Ergo spanske navn på diverse steder).

Soloppgang - bevis på at vi er tidlig oppe..

Grytidlig morran etter tok vi turen - nok en gang - med en tricycle oppover mot fjellet. Etter ca en halvtime ble vi forfulgt av to mopedister som hadde fått snurten i hvor vi skulle, vel vitende om at vi aldri kom oss dit med en tricycle. Det endte med at vi etter ca 40 min byttet framkomstmiddel til to mopeder i stedet (satt på med disse lokale heltene som tilbød å frakte oss oppover for en liten slant). Framme ved nedgangen til fossen avtalte vi at disse skulle kjøre oss til havna etter vi hadde gjort ferdig våre turistgjøremål.

Trappetrinn..

Noen trappetrinn (helning nedover) senere og litt klatring over stokk og stein, befant vi oss straks ved et skikkelig fossefall. Ordentlig høyt og en utrolig kraft. Selvfølgelig skulle vi bade da vi befant oss der, pisskaldt vann er jo bare forfriskende - eller hva paps og kari?? (For de som ikke vet så hadde de en mer eller mindre ufrivillig svømmetur i Einafjorden på skjærtorsdag.. Til og med en dust i singapore visste at isen ikke var trygg på østlandet i påska, hehe).

Meg foran fossefallet,
du kan ikke se det, men vannet er kaaaldt!

Etter maaange trappetrinn oppover (og nevnte jeg på skikkelig backpackervis, MED 80-litern på ryggen) og en mopedtur til havna var vi klare for skikkelig ferjetur (med Tom Cruise og det hele - vel og merke bare på skjermen). 4 timer senere var vi igjen på plass i Cebu hvor vi fant oss et billig hotell hvor vi delte bad med et par andre rom. Levelig til 25kr natta.
Onsdagen gikk med til sightseeing i Cebu city (som ikke var så ille som forventa), en tur på Pizza Hut (naaam) før turen gikk til flyplassen hvor Søren ble sjekket opp av en 7år gammel jente.
Til opplysning er det 86.2 mill innbyggere på filippinene og dette innlegget ble muligens litt lengre enn jeg hadde tenkt og lengre enn noen gidder å lese (??).

Vel.. Hjemme i løvenes by (singsing) er eksamenslesinga i full sving og jeg venter på at Marita skal lande på flyplassen. Hun reiser sammen med ei venninne fra New Zealand og jeg kommer vel til å si hei før de fyker videre til Malysia eller no..