New York

Manhattan skyline - by night..

Etter drøye to uker i lavkostland var det onsdag 25. Juni tid for å reise til New York. Vi gledet oss stort, var LITT lei av at alle klærne var fuktige, brukt både på fram- og bakside (føltes sånn hvertfall) og så fram i mot en storby med tilgang på ALT. Planene var klare, vi skulle shoppe, shoppe og litt sightseeing, og nevnte jeg at vi skulle shoppe?

Reisa ble utrolig lang, hvis du da regner med de 7-8timene vi hadde på flyplassen. Totninger med bergenser på tur liker å ha god tid serru.. Men vel framme blandt de gule taxiene, was it all worth it. Vel inlosjert på et timannsrom fikk vi en god natts søvn, før vi skulle erobre NY.

I alt 4 dager hadde vi i byen, og vi fikk shoppet litt ALLE dagene. Dollaren er som kjent LAV om dagen, noe som ga utslag i billig og billigere klær/sko/accessories. I tillegg fikk vi 11% turistrabatt, så kredittkortet gikk varmt. I tillegg til all shoppingen fikk vi sett litt av byen ved at vi gikk i turistfelle #1: Turistbuss! Med slitsomme guider brukte vi først bussen som framkomstmiddel fra et kjøpesenter til et annet, før vi satte oss og ble med ruta - mest fordi vi faktisk hadde betalt for det. Vi tok turen til ground zero, for å se plassen hvor twin towers fortsatt stod for 7 år siden. Selv hadde jeg ikke forventet en byggeplass av dette kaliber, hadde faktisk sett for meg noe slags minneobjekt - bauta som vi kaller det i Norge. Men den gang ei, her var det kun flagg på halv stang (og en haug turister med knipsedilla) som kunne vitne om den tragiske hendelsen. Her var de i full gang med å reise nye bygninger, et var allerede ferdig, mens fredsbygning var på vei. Tomheten var rimelig stor etter hele 7 bygninger med adresse World Trade Senter raste 9/11.

Ground zero -- litt i bakgrunnen ser du flaggene på halv stang..

Som ekte turister dro vi også på turistbåt ut til Ellis Island slik at vi fikk knipset noen bilder av "danna kjerringa utpå danna øya" sitat Linda.

Frihetsgudinnen..

Kontrasten fra Cuba og Costa Rica til NY var stor. Mye folk, høye bygnigner og masse neonlys bidro til dette. Times Square var som forventet, store reklameplakater i all verdens farger. Her dro vi også på musical, vi var jo på selveste Broadway, og fikk med oss "A chorus line", med Mario Lopez i hovedrollen (kjent fra Pacific Blue blant annet).

Litt av Times Square..

Midt imellom all shoppingen og sightseeingen fikk Linda og jeg trumfet gjennom en tur på kinoen. Ikke hver dag man er i NY, og ikke hver dag man har mulighet til å se "sex and the city" i NY!! De andre var ikke vonde å be de heller, så litt fornøyde (kan man vel trygt si) fikk vi kinoturen som inneholt alt - popcorn og tårer. We got carried away.

Etter å ha blakka meg helt tok vi turen hjemover til Norge og melkesjokolade (type freia).

Costa Rica

Onsdag 18.Juni dro vi til Costa Rica uten aa ane saa mye om landet. Nok en gang var bibelen god hjelp (lonely planet selvfoelgelig) og vi fant ut at vi skulle reise til en turistfelle kalt La Fortuna for aa bade i varmekilder og faa noen glimt av en kjent vulkan. Hittil har moetet med landet vaert saa som saa. Paa flyplassen ble jeg snytt for 280 dollar i minibanken (mye penger det!!) og foerste kvelden var preget av oppkast og diare for mitt vedkommende. I dag (torsdag) tar vi det med ro, jeg proever aa faa maten til aa sitte og vi nyter internettilgang (daarlig med det paa cuba serru). I ettermiddag, naermere bestemt klokka 5 , tar vi turen sammen med noe vi tror er meksikanere opp for aa se lava og bade i noen av disse varmekildene. Det skulle vise seg at prisene her er av en litt annen sjanger, maten er bedre, men stort sett bare backpackere. Ikke daarlig bare det =) Imorra tar vi turen videre, men usikkert hvor.

Har foroevrig ikke mobildekning her..

Turen for aa se lava og bade i varmekilder skulle vise seg aa bli en hit! Selv om det regna en del, var det deilig aa sette seg i en elv med rennende varmt vann - type 40-50 grader kanskje!? Men stroemmen skulle vise seg aa bli noe for mye for linda, som saa seg noedt til aa bli med ned ei steinroeys - noe som skremte vettet av baade henne og oss. Med helsa i behold fikk vi henne paa bena igjen, og landkrabba fikk en mindre pytt aa boltre seg i. Etter skumring og balsam for skjela en stund, ble vi fraktet mot vulkanen Arenal. Vi er litt usikre paa hva vi egentlig hadde ventet oss, hopping over elver av lava eller lavaregn kanskje, uansett var vi litt smaaskuffa da det eneste vi kunne se var noen roede prikker et stykke unna. Ikledd vaare snasne regnponchoer fikk vi servert drikke i kjent costa rica stil - sterk, sterk drink av vodka og cola. Det tok ikke lang tid foer 4 norske backpackere smilte fra oere til oere, skyene forsvant og endelig kunne vi se hele vulkanen og masse lava! *Idyll*

Lava...

Dagen etter tok vi taxi tilbake til San jose for aa rekke bussen soerover til en nasjonalpark kalt Manuel Antonio - naermere bestemt paa vestkysten av costa rica. Her har vi naa vaert en dag som vi tilbrakte paa stranda. Herlig vaer med andre ord :D

Vi bor paa en backpackerplass over alle backpackerplasser. Her har vi ikke varmt vann, en ultratynn madrass, og det herligste av alt er at Oeyvind og jeg mangler doer paa doen! Som alltid er jo dette litt av backpackersjarmen, saerlig naar magen er i ultraform...

I morgen blir det tur ut i nasjonalparken (regnskogen), saa haaper vi faar se noen artige dyr.

-----

Turen til regnskogen, soendag, tok vi sammen med en lokal guide som visstnok var biolog og hadde en utrolig evne til aa spotte minismaa skapninger langt vekke (enten det, eller han juksa ved at andre guider fortalte han hvor disse skapningene var. Uansett, vi ble like imponerte hver gang han satte teleskopet sitt mot et eller annet dyr langt oppe i et tre som var mer eller mindre umulig aa oppdage for det blotte intetanende oeye. Vi fikk blandt annet se dovendyr, gekkoporno, apekatter, STOR rotte, frosker, bittesmaa gresshopper, merkelige larver og forskjellige fugler, bland annet tucan - nasjonalfuglen (?) i costa rica. Vi var med andre ord godt fornoeyde og tilbrakte resten av dagen paa stranda.

Turister med turistguide i nasjonalpark..

Apekatt i nasjonalparken..

Stranda i Manuel Antonio..

Paa ettermiddagen bestemte vi oss for aa faa oss nye venner, siden alle var lei av hverandres tryner. Og venner ble det, vi ente opp paa en restaurant som kunne skilte med happy hour og inne fant vi et ektepar vi hadde tilbrakt dagen sammen med i regnskogen. Det utartet seg til hyggelige samtaleemner med dette ekteparet som hadde kommet hele veien fra Canada. Vi var saers fornoeyde med aa faa all kontaktinformasjon slik at vi kan besoeke dem i Canada, og vi laerte mye om helsevesenet i Canada, siden mannen nettopp hadde hatt en hofteoperasjon. Nevnte jeg at de var vel 70aar?

Paa kvelden moett vi en haug hollendere, saa vi fikk faktisk venner paa ca vaar egen alder ogsaa..

Unerveis i hele costa rica oppholdet hadde vi hoert om den ultimate turistaktiviteten (eventuelt turistfellen), nemlig saakalt canopy. Det ville si at man svinger seg fra tre til tre, sklir paa snorer og leker tarsan and jane i regnskogen. Vi kunne jo ikke vaere daarligere enn andre, saa vi meldte oss paa - eventyrlystne som vi faktisk er :p Morsomheten kan vel igrunn ikke beskrives, men vi ble fotografert i fleng, og jeg regner med at bilder vil bli distribuert paa internett.

Meg på canopytur..

Vel tilbake paa hotellet fikk vi en hygggelig overraskelse. Noen hadde spurt etter Oeyvind i resepsjonen, og ikke lenge etter kom Mia og Fredrik, kjente fra salsamiljoet i trondheim, opp fra stranda. Da ble det litt mer liv i leiren, og alle var en smule takknemlige for aa kunne dra andre samtaleemner ved middagsbordet. Mest komisk av alt var at de hadde moett et norskt par noen dager tidligere i costa rica, og etterhvert skjoente vi at den samme jente hadde vi tilbrakt noen dager sammen med i Trinidad paa cuba. Liten verden dette her.

Tirsdagen dro vi paa mangrovsafari, en baattur i en slags elv mellom havet og landet. Maalet var aa faa se krokodiller, men de ville dessverre ikke vise seg. I stedet fikk vi se tre slanger (litt for naerme baaten etter mitt syn), noen maurslukere og ellers nydelig natur.

Vel tilbake paa hotellet var Mona og Joergen aa finne, hvor Mona er jenta vi hadde truffet paa Cuba og paret de som Mia og Fredrik ogsaa hadde moett. Gruppa hadde doblet seg fra 4 til 8, noe som var svaert saa hyggelig. Sammen spiste vi middag i et gammelt bombefly, hvor dovndyret hang rett nedenfor terrassen.

Onsdag 25. var siste dagen i costa rica. vi sa hadet til de andre og reiste til flyplassen i San jose - hvor vi tilbrakte ikke mindre enn 6-7timer foer flyet vaart gikk til NY.

Cuba

Gateskilt..

8. Juni var det endelig klart for 4 turister aa ta turen til Cuba! Jeg har lenge droemt om aa reise dit, mest for aa oppleve landet som har staatt stille i 50 aar, men ogsaa for aa danse salsa. Forventningene var skyhoeye, og de skulle vise seg aa bli innfridd - og vel saa det.

Etter en 8-9timers flytur fra paris, landet vi i Havana soendag ettermiddag. Gjennom kilroy hadde vi ordnet med overnatting og ble plukket opp paa flyplassen. Bare taxituren til hotellet bekreftet mange av mytene om Cuba. Overalt ble vi moedt av gamle amerikanske vintagebiler og veggene var prydet av sitater saa vel som bilder av Fidel Castro og Che Guevara - heltene fra revolusjonen.

Gammel Amerikansk bil..

Cuba er et fattig land som preges av sosialismen. Her eier ingen sin egen bolig, men faar av staten. Bilene kan man bare eie dersom de er eldre enn fra 60-tallet, ergo forklarer det de mange gamle bilene det var aa finne. Vi hoerte stadig historier om cubanere som flyktet til Miami i USA for aa komme seg vekk fra fatigdommen, og flere cubanere kunne bekrefte at de ikke var saa begeistret for heltene som en foerst kunne tro.

Havana by var som storbyer flest. Lite sjarm, mye trafikk og cubanere som oensket aa faa mest ut av turistene. Sosialismens ideal, nemlig likhet for alle, ser ut til aa sprekke ved at det dannes to samfunnslag. En cubaner som ikke arbeider med turisme tjener ca 3,75kr per dag, mens de som jobber ut mot oss kunne tjene adskillig mer. Turistene har nemlig egen valuta og betaler mye mer enn cubanerne selv. Derfor jobbet f.eks. leger som taxisjaafoerer paa kveldstid.

Utsikt fra hotellet..

Foerste dag i havanna bestod av guidet tur som var greit nok. Vi fikk orientert oss litt og tok en tur med hest og kjerre. Ryktene hadde sagt at maten ikke var det store paa cuba, noe som ble belyst av de faa restaurantene som var aa oppdrive. Det var langt mellom hver enkelt, men maten var ikke SAA ille som mange skal ha det til.

El Capitolio i Havana...

Andre dagen tok vi turen til en mindre by paa soerkysten av cuba - Trinidad. Denne byen skulle vise seg aa vaere alt hva vi hadde droemt om: Salsarytmer fra hvert gatehjoerne, sjarmerende gater, hyggelige cubanere og rett og slett STEMNING! Ved ankomst ble vi fort inlosjert hos et gammelt hyggelig ektepar som driver saakalte "Casa Particulares", det vil si at de betaler staten en sum i maaneden for aa ha lov til aa leie ut rom til turistene. Her var det utrolig hyggelig, og de serverte oss 2 maaltider om dagen.

Gatene i Trinidad...

Kveldene paa Trinidad (hver eneste en faktisk!) gikk ut paa live salsamusikk paa "casa de la musica", et hyggelig utested under aapen himmel. Her var det "shaky-shaky, waky-waky and salsa all night long" som cubanerne saa fint runget ut over hoeytaleren. Selv fikk jeg testet salsakunnskapene, noe som ble middels godtatt av de lokale. Her kunne en ikke sitte lenge stille foer de lokale dro en ut paa dansegulvet, noe som ga meg god trening, og mye MORO!! Stemningen var helt unik, og vi ble kjent med en del cubanere som mer eller gjerne spredde rundt seg med haugevis av komplimenter i haap om aa faa en turist paa kroken, sagt med andre ord oensket de seg en billett ut av landet, noe giftemaal med utlending kunne fikse.

Salsa på "casa de la musica" i trinidad.

Paa den foerste kvelden i trinidad moette vi "kjentsfolk". Det viste seg at to av de jeg har vaert paa salsakurs i trondheim med ogsaa hadde tatt turen. De hadde vaert her i februar, men trivdes saa godt at de tok turen tilbake. Kine som hun ene het, ordnet det slik at vi kunne dra paa hestetur til en foss dagen etter. Turen var sammen med en sjarmerende cubanere som het miguel, og her var det vel helst linda han la sin frels paa. Foroevrig betyr Linda "pen" paa spansk, noe som ba paa misforstaaelser da de lokale kalte alle jentene for linda hele tiden. Det var ogsaa nesten creepy da vi kom paa et nytt sted og folk sa linda til Linda - visste de at vi kom?

Hesteturen var utrolig goey! Opp og ned dalsider, over noen sletter og lignende. Oeyvind var saa heldig aa faa en litt for liten hest, noe som linda syntes var fasinerende og kom med foelgene utbrudd: "Oyevind, du har stoerre rumpe enn hesten!". Allikevel fikk vi hestene opp i baade trav og gallopp - noe som resulterte i knall og fall for den eneste gutten vi har med paa tur.

Linda på hesteryggen...

Ellers gikk dagene i Trinidag mest med paa stranda. Vi fikk raskt foelge med vaar alles kjaere foelgesvenn Eric fra cuba, som oensket aa vaere med stort sett overalt hvor vi dro. Misforstaa meg rett, dette var veldig koselig, men ogsaa litt komisk. Han kunne nemlig svaert lite engelsk og vi kunne enda mindre spansk. Vi ble etterhvert gode paa tegnespraak og samtaler av typen "soool, aahh sol" var ikke sjeldne. Allikevel er det overraskende mye en klarer aa kommunisere uten aa ha samme spraak. Vi laerte oss ogsaa noen spanske ord som gjorde oss bedre forstaatt..

Stranda...

Eric og Øyvind røyker sigar på stranda...

Mandag 16.juni var en trist dag. Da dro vi fra Trinidad og tilbake til Havana for aa faa den siste dagen der foer flyet dro til costa rica paa onsdag. Det foeltes som et antiklimaks aa komme tilbake til Havana, men vi fikk fylt dagen med besoek i sigarfabrikken og enda litt sightseeing. Paa kvelden moette vi enda fler "kjentsfolk" da vi satt i hotellbaren. Det kom en mer eller mindre fremmed fyr bort til meg og spurte "anneli?". Selv kunne jeg ikke plassere, men det skulle vise seg at vi hadde felles kjente og samme reiserute - moro.

Sigarfabrikken...

Deretter var eventyret paa Cuba over for denne gang, men Linda og jeg har allerede begynt aa planlegge tur til neste aar :D

Litt regnvær stopper ikke oss, her er Marte, Linda og jeg kledd i våre lovely ponchoer...