Costa Rica

Onsdag 18.Juni dro vi til Costa Rica uten aa ane saa mye om landet. Nok en gang var bibelen god hjelp (lonely planet selvfoelgelig) og vi fant ut at vi skulle reise til en turistfelle kalt La Fortuna for aa bade i varmekilder og faa noen glimt av en kjent vulkan. Hittil har moetet med landet vaert saa som saa. Paa flyplassen ble jeg snytt for 280 dollar i minibanken (mye penger det!!) og foerste kvelden var preget av oppkast og diare for mitt vedkommende. I dag (torsdag) tar vi det med ro, jeg proever aa faa maten til aa sitte og vi nyter internettilgang (daarlig med det paa cuba serru). I ettermiddag, naermere bestemt klokka 5 , tar vi turen sammen med noe vi tror er meksikanere opp for aa se lava og bade i noen av disse varmekildene. Det skulle vise seg at prisene her er av en litt annen sjanger, maten er bedre, men stort sett bare backpackere. Ikke daarlig bare det =) Imorra tar vi turen videre, men usikkert hvor.

Har foroevrig ikke mobildekning her..

Turen for aa se lava og bade i varmekilder skulle vise seg aa bli en hit! Selv om det regna en del, var det deilig aa sette seg i en elv med rennende varmt vann - type 40-50 grader kanskje!? Men stroemmen skulle vise seg aa bli noe for mye for linda, som saa seg noedt til aa bli med ned ei steinroeys - noe som skremte vettet av baade henne og oss. Med helsa i behold fikk vi henne paa bena igjen, og landkrabba fikk en mindre pytt aa boltre seg i. Etter skumring og balsam for skjela en stund, ble vi fraktet mot vulkanen Arenal. Vi er litt usikre paa hva vi egentlig hadde ventet oss, hopping over elver av lava eller lavaregn kanskje, uansett var vi litt smaaskuffa da det eneste vi kunne se var noen roede prikker et stykke unna. Ikledd vaare snasne regnponchoer fikk vi servert drikke i kjent costa rica stil - sterk, sterk drink av vodka og cola. Det tok ikke lang tid foer 4 norske backpackere smilte fra oere til oere, skyene forsvant og endelig kunne vi se hele vulkanen og masse lava! *Idyll*

Lava...

Dagen etter tok vi taxi tilbake til San jose for aa rekke bussen soerover til en nasjonalpark kalt Manuel Antonio - naermere bestemt paa vestkysten av costa rica. Her har vi naa vaert en dag som vi tilbrakte paa stranda. Herlig vaer med andre ord :D

Vi bor paa en backpackerplass over alle backpackerplasser. Her har vi ikke varmt vann, en ultratynn madrass, og det herligste av alt er at Oeyvind og jeg mangler doer paa doen! Som alltid er jo dette litt av backpackersjarmen, saerlig naar magen er i ultraform...

I morgen blir det tur ut i nasjonalparken (regnskogen), saa haaper vi faar se noen artige dyr.

-----

Turen til regnskogen, soendag, tok vi sammen med en lokal guide som visstnok var biolog og hadde en utrolig evne til aa spotte minismaa skapninger langt vekke (enten det, eller han juksa ved at andre guider fortalte han hvor disse skapningene var. Uansett, vi ble like imponerte hver gang han satte teleskopet sitt mot et eller annet dyr langt oppe i et tre som var mer eller mindre umulig aa oppdage for det blotte intetanende oeye. Vi fikk blandt annet se dovendyr, gekkoporno, apekatter, STOR rotte, frosker, bittesmaa gresshopper, merkelige larver og forskjellige fugler, bland annet tucan - nasjonalfuglen (?) i costa rica. Vi var med andre ord godt fornoeyde og tilbrakte resten av dagen paa stranda.

Turister med turistguide i nasjonalpark..

Apekatt i nasjonalparken..

Stranda i Manuel Antonio..

Paa ettermiddagen bestemte vi oss for aa faa oss nye venner, siden alle var lei av hverandres tryner. Og venner ble det, vi ente opp paa en restaurant som kunne skilte med happy hour og inne fant vi et ektepar vi hadde tilbrakt dagen sammen med i regnskogen. Det utartet seg til hyggelige samtaleemner med dette ekteparet som hadde kommet hele veien fra Canada. Vi var saers fornoeyde med aa faa all kontaktinformasjon slik at vi kan besoeke dem i Canada, og vi laerte mye om helsevesenet i Canada, siden mannen nettopp hadde hatt en hofteoperasjon. Nevnte jeg at de var vel 70aar?

Paa kvelden moett vi en haug hollendere, saa vi fikk faktisk venner paa ca vaar egen alder ogsaa..

Unerveis i hele costa rica oppholdet hadde vi hoert om den ultimate turistaktiviteten (eventuelt turistfellen), nemlig saakalt canopy. Det ville si at man svinger seg fra tre til tre, sklir paa snorer og leker tarsan and jane i regnskogen. Vi kunne jo ikke vaere daarligere enn andre, saa vi meldte oss paa - eventyrlystne som vi faktisk er :p Morsomheten kan vel igrunn ikke beskrives, men vi ble fotografert i fleng, og jeg regner med at bilder vil bli distribuert paa internett.

Meg på canopytur..

Vel tilbake paa hotellet fikk vi en hygggelig overraskelse. Noen hadde spurt etter Oeyvind i resepsjonen, og ikke lenge etter kom Mia og Fredrik, kjente fra salsamiljoet i trondheim, opp fra stranda. Da ble det litt mer liv i leiren, og alle var en smule takknemlige for aa kunne dra andre samtaleemner ved middagsbordet. Mest komisk av alt var at de hadde moett et norskt par noen dager tidligere i costa rica, og etterhvert skjoente vi at den samme jente hadde vi tilbrakt noen dager sammen med i Trinidad paa cuba. Liten verden dette her.

Tirsdagen dro vi paa mangrovsafari, en baattur i en slags elv mellom havet og landet. Maalet var aa faa se krokodiller, men de ville dessverre ikke vise seg. I stedet fikk vi se tre slanger (litt for naerme baaten etter mitt syn), noen maurslukere og ellers nydelig natur.

Vel tilbake paa hotellet var Mona og Joergen aa finne, hvor Mona er jenta vi hadde truffet paa Cuba og paret de som Mia og Fredrik ogsaa hadde moett. Gruppa hadde doblet seg fra 4 til 8, noe som var svaert saa hyggelig. Sammen spiste vi middag i et gammelt bombefly, hvor dovndyret hang rett nedenfor terrassen.

Onsdag 25. var siste dagen i costa rica. vi sa hadet til de andre og reiste til flyplassen i San jose - hvor vi tilbrakte ikke mindre enn 6-7timer foer flyet vaart gikk til NY.