Helgetur til Kuala Lumpur

Fredags ettermiddag bestemte Jøran og meg oss for å ta en helgetur til Malaysias hovedstad, KL. Turen tok ca 5 timer fra busstasjonen i Singapore, noe som inkluderte hele 3 stopp. Vel framme, rundt midnatt, traset vi rundt for å prøve å finne et forholdsvis rimelig hotell for natten, uten å måtte dele rom med andre vesener (les: andre backpackere, rotter eller kakkelakker). Vi endte opp på et trivelig hotell i Chinatown, med air-con og det hele.

Kontrasten til Singapore er stor. Mens Singapore til tider kan være masete, med tanke på mange mennesker og tett trafikk, er det ingenting motfor KL. Her var det ikke bare tett trafikk, men trafikken bestod også av en haug utålmodige sjåfører, som åpenlyst mente at å tute gjør susen, da kommer man raskere fram. En kan også gjøre som et uvisst antall scooterkjørere, nemlig svinge av på fortauet, og fortsette fram til nærmeste kryss. Ikke tilstander jeg er vant med, men moro å se og hver eneste gang det skjedde, stod jeg like måpende tilbake.

Lørdags formiddag bestod av shopping og shopping. KL er mye billigere enn Singapore, men vi fikk da brukt en hel del penger allikevel. Shoppingmulighetene er store, her finner man kjøpesenter etter kjøpesenter, og hvert på størrelse med.. ja… ingenting jeg tidligere hadde sett. KL er nemlig kjent for sine mange og høye bygninger, og her kan man finne verdens høyeste i dette slaget, nemlig tvillingtårnene Petronas. Tvillingtårnene.

Disse kunne vi skue fra store deler av byen, men enklest var de å se fra det 4. verdens høyeste TV-tårn, som vi tok turen opp i, som turistene vi var. Utsikten var helt fantastisk, hele 421 m over bakken kunne man få et overblikk på skyskraper etter skyskraper. Mest imponert ble jeg imidlertid da vi på kvelden tok turen bort til Petronas-tårnene. Det var helt absurd å stå på bakken og kikke opp på de rundt 100 etasjene (i et tårn), i bygg så spektakulære at det halve kunne vært nok. Tror ikke jeg får sagt mange nok ganger hvor imponert jeg er, og kan virkelig ikke forstå hvordan japanerne og koreanerne klarte å reise dette praktverket. Vi gikk ikke inn, siden det stort sett bare er kontorer og dermed ikke åpent for nysgjerrige turister på kveldstid. Ellers hadde lørdagskvelden i KL mye å by på, til og med Capoeira i gatene, men trøtte som vi var og med mange inntrykk å fordøye, dro vi tilbake for å sove.

Da vi dro hadde vi ikke bestemt oss for når vi skulle dra tilbake til Singapore, siden begge har fri på mandager. Da vi søndag våknet nos slitne, bestemte vi oss for å ta fatt på turen hjemover etter en liten shoppingrunde.

Noen ringgit (myntenheten i Malaysia) senere, satt vi på bussen hjem, fornøyde etter dagens fangst.

tutorial

Første tutorial gjennomført i dag! Ganske interessant faktisk, å jobbe sammen med singaporeanerne. Som nevnt tidligere syntes jeg det er litt drøyt med all oppmerksomheten jeg får på grunn av den hvite huden og det blonde håret. Men det er kanskje ikke så rart, jenta jeg jobba sammen med i dag kunne fortelle at jeg var den første blonde og blåøyde personen hun noen gang hadde snakket med. Litt språkproblemer gjorde at samarbeidet ikke fungerte 100 % (singlish er fortsatt litt vanskelig å forstå, og britisk aksent (eller var det rett grammatikk kanskje..) er visstnok ikke så enkelt å forstå det heller). Det mest oppsiktsvekkende er i grunn at disse 20 år gamle jentene i tide og utide fniser og kniser til all verdens rariteter. Ikke ulikt fjortissene vi er vandt med, men en har som regel lagt denne tilstanden bak seg før en entrer universitetet. Vel, som sikkert antatt, så er ikke det tilfellet her. Til og med guttene henger seg på fnisetrenden (?), noe som er mer eller mindre irriterende i skolesammenheng.

Uansett, fått nye ”venner” i dag da, singaporeanere altså. Litt usikker på om ordet venner har samme betydning her som hjemme, siden denne jenta sa jeg var hennes eneste venn fra overseas, etter å ha snakket med henne i kanskje 10 minutter. Men for all del, koselig med nye venner!

Som vanlig var onsdagen ensbetydende med tur på by’n, og ladies night! Denne gangen møtte jeg samboerne mine der, og endelig fikk jeg noen å dele taxi med hjem. Vel, helt hjem dro vi jo ikke, for nattmat må til. Dermed endte vi på en lokal ”restaurant” (men ala kebabsjappe egentlig…), hvor jeg tror tre mer eller mindre alkoholpåvirkede utvekslingsstudenter ble nattens underholdning for de lokale. Vi håper å få lov til å spise der igjen. Mine samboere, Frode og Pål Robin

Her har de dessverre ikke det jeg kjenner som kebab, men derimot multabak pizza, noe som fullt og helt godkjennes som substitutt! Ikke misforstå, multabak pizza er langt fra noe som kan sammenlignes med vestlig pizza, men ikke mindre herlig av den grunn. Etter 4 timers søvn var jeg på plass på skolen, fit for fight.

American Idol må bare nevnes. Det er noe av det beste jeg har sett, og kvalifiserer til tidenes komishow. Det er da altså de innledende rundene vi har sittet og sett, noe som innbærer sang og underholdning fra US and A’s samling av mentalt forstyrrede mennesker. Nesten vondt å se deltakere, blottet for talent, som tyr til all verdens metoder for å overbevise om at de er neste ”American Idol”. Veel.. Bedre lykke neste gang.

another week in paradise

Som dagene går.. Allerede gått en uke siden sist jeg skrev i bloggen.. Veel, siden sist har jeg besøkt Botianical garden (type blomster og trær og sånn) sammen med Dylan fra NZ, hvor undertegnede ble mest opptatt av alle skilpaddene som kosa seg i solsteken.

Dagen etter stakk vi på doble o bar igjen, noe som resulterte i at torsdagen ble lite produktiv. Kom meg på skolen da, dog noe for sent :/ Heldigvis hadde ikke disse såkalte "tutorial-timene" (det samme vi kaller kollokviegrupper på NTNU, eller rett og slett bare grupper, for den som vil kalle det det) startet enda, noe jeg frykter kan bli litt av en utfordring. I dag (tirsdag) fant jeg nemlig ut at vi må ut og intervju gud og hvermann for å bringe data tilbake til klassen. Det vil si at jeg som ikke kjenner en singaporeaner over 30 år, er nødt til å stå langs gata og spørre vilkårlig forbipasserende spørsmål om hverdag og mas. Håper fortsatt at jeg kan spille på "blonde-vestlige-anneli", så jeg kan slippe de verste oppgavene av typen "gå-ut-og-intervjue-noen-på-alderen-til-bestemor". Tror jeg fikk "lurt" meg unna en oppgave, hvor jeg trengte båndopptager. Snille lærern skrev nemlig på mail at jeg kunne slippe ;) Men nok om det.. Håper det ikke blir for skummelt med disse tutorials, siden min deltagelse i timen (muntlig!) teller på karakteren (jessda.. tilbake til vidergående..).


Fredag var vi samlet en gjeng hos Kim og Mathias (nordmenn) for å spille Trivial Pursuit. At spillet var en norsk versjon var ingen hindring, selv om det var flestikke norsktalende til stede. Det endte i en morsom kveld og ingen (!) kaker til laget mitt.. Siden vi var hos to nordmenn, måtte det smakes på brunost, noe som resulterte i noen artige ansiktsuttrykk fra tyskere, canadiere, italiener og singaporeaner som fikk smake "brown cheese" for første gang.
Elisa og Ian smaker brunost for første gang..


Lørdag gikk turen til Sentosa (en liten øy som tilhører singapore), på beach party. Ettermiddagen (før vi dro) bestod av umenneskelige mengder nedbør, type øs-pøs-blaut-på-2-sekunder-regnvær, så noe skeptiske satte vi oss på bussen som tok oss over til øya. Heldigvis hadde det meste av regnet kommet i løpet av dagen, så vi slapp unna med et kvarter med regn litt utpå kvelden. Med andre ord, en vellykket kveld :)
Meg på beach party..

Søndag dro jeg med Jøran ned i sentrum, på en liten (ja jøran, den var LITEN) shoppingrunde. Ingen av oss kjøpte noe, før vi dro hjem hver til vårt og jeg fant meg ei veske. Faktisk det eneste jeg har kjøpt her nede. Satser på at det er skikkelig billig i Kuala lumpur (malaysia), som vi skal besøke til helga eller neste helg.Forøvrig har vi bestilt tur til thailand :D (during chinese new year), så da rømmer vi landet om en måned! *Glede seg*.Mandag var første gangen jeg var hjemme heeele dagen, noe som endte med en "ørlitt" solbrent Anneli (visste ikke at det var så vanskelig å smøre seg selv på ryggen..). Uansett, en herlig dag ved bassenget, med litt (for lite??) lesing.Nok for denne gang, c ya guys!

Hælja

Helga gikk sykt fort. Fredag dro vi til ”little India” for å spise middag. Indisk er veldig godt, selv om ”mild” betyr det samme som sterkt. Maten her er fantastisk, og jeg har spist mye forskjellig. Eneste som er litt dumt, er at du får ris til ALT. Kanskje ikke så rart at det kinesiske tegnet for å spise betyr å spise ris.

Lørdag dro Jøran og jeg til et nytt kjøpesenter, kalt Vivi city, hvor vi møtte et canadisk par. Sammen rusla vi rundt på senteret, og utenfor fikk vi øye på et svensk skip som seiler rundt for å reklamere for Sverige.

På kvelden dro jeg på ”preparty” (eller vorspiel som vi kaller det i Norge, men vi holder oss unna den betegnelsen her, siden det lett kan misforstås). Både vorset og ute på byen var utrolig morsomt, utestedet hadde visstnok mange etasjer med ulik musikk, men vi kom oss aldri vekk fra 1. etasje, siden det var utrolig gøy med LIVE salsamusikk!! På vorset avtalte en del av oss at vi skulle gå på ape-jakt dagen etter i skogen (et naturreservat) rett ved siden av der jeg bor. På søndag var det ikke så mange som møtte opp, så Christian (fra tyskland) og jeg tok turen innover i skogen i regnvær for å prøve å finne disse apene vi hadde hørt så mye om. Dessverre var det bare skilt av typen ”ikke mat apene” vi kunne se, så vi måtte traske tilbake, i håp om å kanskje se de en annen dag. Kanskje en dag det ikke regner.

Mandag dro vi til Arab-street sammen med noen andre utvekslingsstudenter for å prøve vannpipe. Vi prøvde en med appelsin og en med eplesmak, ikke helt det store etter min smak, men andre nøt det mer enn meg.

flytting og litt om kulturen her nede :)

10. og 11. januar

Endelig fått meg husrom her nede, og flytter inn til to andre BI-studenter. Først måtte jeg ned igjen på immigration kontoret for å hente passet og studentvisumet mitt. I dag, som sist, var det kaos til de grader, det vil si at to nordmenn jeg møtte da jeg kom måtte vente 4 timer for å få levert inn passet sitt. Kølappsystemet var som vanlig uten mål og mening, så jeg ble sittende 2 til 3 timer for å få hentet mitt.
Rommet mitt

Som kjent betyr nytt husrom i skandinavisk stil, tur til Ikea. Jeg tok turen for å kjøpe sengetøy etc, og i hele ti minutter føltes det som jeg var tilbake i Europa. Det ryktes til og med at de har ”kjöttbullar” i kantina.
Bassenget..
Fikk da flyttet inn i leiligheten, med en standard NOE bedre enn det jeg er vant til, her er det svømmebasseng, gym og ikke minst air-con. Apropos air-con.. Mens det ute er kanskje 30 grader, er det inne rundt 18-20 grader. Det vil si at en fryser hakk i hjel når man går inn et sted, måtte det være bussen eller forelesningssalen. Det virker som jo mer eksklusivt det er, jo kaldere er det. Resultatet er at jeg alltid har med en genser i veska og kler på meg hvis jeg går innendørs.

På onsdagskvelden tok vi turen til ”ladies night” at double o bar, hvor det var gratis drikke til jenter (hvis en gadd å stå en halvtime i kø ved baren..).

Torsdag var det på skolen igjen, og jeg hadde to forelesninger. Som eneste vestlige i forelesningene må jeg kanskje venne meg til litt oppmerksomhet, men jeg ble ørlitt overraska da foreleseren kunne navnet mitt, uten å ha spurt meg. Følte meg veldig godt mottatt, og foreleseren stoppet opp flere ganger for å oversette enkelte ord fra Singlish til English slik at jeg også kunne henge med. For her snakker de nemlig engelsk med et kinesisk preg, det vil si kinesiske uttrykk (slang) og tonefallet kan man også høre er preget. Grammatikken til en gjennomsnittlig singaporeaner er heller ikke det helt store, så noen ganger må en tenke seg om før en skjønner hva som blir sagt (For eksempel, hvis en spør etter veien, kan svaret være noe lignende: go straight down left). Telefonen gjør det ikke enklere å forstå, så prøv å ringe McDonald’s takeaway uten å spørre hva som nettopp ble sagt (funker forresten ikke å bestille burger king – mat på McDonald’s her heller..). Anyways, skolen tror jeg kan bli ganske interessant. I et fag skal vi ut i bedrifter og intervjue deres klienter, noe som kan bli en utfordring med tanke på mulige språkbarrierer. Har hvert fall lært meg et ord på Singlish, nemlig ”lah”, som brukes i hytt og gevær, akkurat som trøndernes ”sjøh”.

Torsdagen var også fylt med ufrivillig sightseeing. Jeg har jo som nevnt nettopp flyttet, så jeg prøver å utforske nye bussruter og muligheter til å komme meg på skolen litt kjappere (trafikkorken er noe for seg selv..). Å påstå at jeg har totalt mangel på retningssans er vel ikke så langt fra sannheten, men det hjelper jo ikke at jeg må stå på samme side av veien UANSETT hvilken vei jeg skal (dette gjelder et spesielt busstopp). Men med kjempebehjelpelige singaporeanere som oppdaget en noe forvirret anneli, fikk jeg kommet meg på riktig side da hvert fall. For å komme meg hjem må jeg bytte buss, og det er ikke alltid like enkelt å finne hvor man skal bytte. Det endte som det måtte, jeg satt på bussen alt for lenge og fikk sett litt mer av trafikken i S’pore.

Som jeg nevnte er singaporeanerne veldig vennlige og hjelpsomme, og der har vi nordmenn noe å lære. Det sies at asiaterne ser veldig opp til oss vestlige, så kan hende det har noe med det å gjøre.

Sosiologisk sett er det ganske interessant å se hvordan vi vestlige så enkelt kommer i kontakt. Sammen skiller vi oss ganske ut her nede, så vi er liksom ”bestevenner” når en møtes. Om en ser en hvit person er det bare å slå seg ned ved samme bord, så går skravla. En blir alltid møtt med et smil, siden de flest er gira på å få nye bekjentskaper.

Visum og mat

Mandag 8. Januar 2007

I dag dro Jøran og jeg opp på skolen slik at han kunne få registrert seg. Det gikk smertefritt, så vi tenkte å ta turen til immigration office for å få levert passet for å få studentvisum. Etter alt for lang tid på the MRT (t-banen), kom vi oss til Lavender hvor vi fant kontoret. Der var det mye folk (som vanlig overalt i singapore), men kølapp-maskinen sa at estimert ventetid var 5 min. Den tok da selvfølgelig grundig feil, og det endte med at vi måtte vente i 2 timer. Mest bittert var det nok for Jøran som ikke fikk levert passet sitt, grunnet en feil fra skolen side (tror vi..). Veldig ”fornøyde” tok vi turen hjemover for å slappe av litt på hotellrommet.

Jøran, rimelig kjei av all ventingen.

Litt senere tok jeg turen sammen med Jan til Clementi (ca 10 min med buss fra campus) for å spise middag. Der fikk jeg for første gang smake sting ray (piggrokke, slik som drepte Steve Irwin). Det var veldig godt, men vi måtte skrape bort det meste av chilien. Viser seg at singaporeanerne (eller kineserne kanskje..?) er utrolig glad i å dynke maten sin i chili, noe som blir litt vel sterkt for en som er så vidt vant med salt og pepper. Her spises det med skje (!) og gaffel, for kniv er oppskrytt. Det funker jo til en viss grad å ”skjære” med skje, men selvfølgelig er det spisepinnene som er det mest optimale hjelpemidlene. Er fortsatt ganske ustødig på disse, så det får holde med skje enn så lenge.

Sting ray

Tirsdag 9. Januar.

Ser ut til at det kanskje ordner seg med leilighet snart!! Jei! Har mulighet til å bo sammen med andre nordmenn, så da er det bare å komme seg på visning. Vi håper hvert fall at det ordner seg snart, for vi begynner å bli litt lei av å bo på hotell.

Rundtur i sentrum

Lørdag dro jeg sammen med ei tysk jente (Rike) og to italienere (Elisa og Francesko) til sentrum av Singapore. Hovedgata er diger, og det skal visstnok ta en time å gå fra den ene enden til den andre. Overalt er det store shoppingsentre, og vi endte opp på food republic hvor vi kunne velge mellom all verdens matsorter. Denne gangen valgte vi thai.

Elisa, Francesko og Rike.

Rike og jeg dro videre til Chinatown sammen med Jan fra Singapore. Kjempegreit å ha med en lokalkjent da vi skulle ta undergrunnen for første gang.
Overalt i Singapore vrimler det av mennesker, så det er trangt om plassen. Lurer på om jeg noen gang kommer til å bli vant til det..

Meg på et av de mange kjøpesentrene.

Rike og Jan utenfor Hindutempelet.

Chinatown

Endelig framme i Singapore

Etter tre dager på reisefot, var det godt å endelig komme fram til Singapore. Her er det vaaarmt, type 30 grader (minst), og veldig fuktig luft. I følge de lokale er det ikke varmt her før i slutten av Januar når monsoon-season er over, og sola titter fram. Bor nå på et shabby hotel like ved skolen, men skal prøve å finne en leilighet sammen med Jøran når han kommer nedover.
Her bor jeg da altså...

Flyturen nedover gikk helt fint. Lenge å sitte i 12 timer, og til fra london til singapore tok det vel til sammen ca 17-18 timer (med ca 2t ventetid i hong kong). Klarte selvfølgelig å bestille seafood til frokost på flyet til hong kong, noe jeg angret bittert da jeg kikket under folien og fant no sushi-lignende greier..

Kommer tilbake til mer skriblerier når jeg først får tatt noen bilder og sånn..