tutorial

Første tutorial gjennomført i dag! Ganske interessant faktisk, å jobbe sammen med singaporeanerne. Som nevnt tidligere syntes jeg det er litt drøyt med all oppmerksomheten jeg får på grunn av den hvite huden og det blonde håret. Men det er kanskje ikke så rart, jenta jeg jobba sammen med i dag kunne fortelle at jeg var den første blonde og blåøyde personen hun noen gang hadde snakket med. Litt språkproblemer gjorde at samarbeidet ikke fungerte 100 % (singlish er fortsatt litt vanskelig å forstå, og britisk aksent (eller var det rett grammatikk kanskje..) er visstnok ikke så enkelt å forstå det heller). Det mest oppsiktsvekkende er i grunn at disse 20 år gamle jentene i tide og utide fniser og kniser til all verdens rariteter. Ikke ulikt fjortissene vi er vandt med, men en har som regel lagt denne tilstanden bak seg før en entrer universitetet. Vel, som sikkert antatt, så er ikke det tilfellet her. Til og med guttene henger seg på fnisetrenden (?), noe som er mer eller mindre irriterende i skolesammenheng.

Uansett, fått nye ”venner” i dag da, singaporeanere altså. Litt usikker på om ordet venner har samme betydning her som hjemme, siden denne jenta sa jeg var hennes eneste venn fra overseas, etter å ha snakket med henne i kanskje 10 minutter. Men for all del, koselig med nye venner!

Som vanlig var onsdagen ensbetydende med tur på by’n, og ladies night! Denne gangen møtte jeg samboerne mine der, og endelig fikk jeg noen å dele taxi med hjem. Vel, helt hjem dro vi jo ikke, for nattmat må til. Dermed endte vi på en lokal ”restaurant” (men ala kebabsjappe egentlig…), hvor jeg tror tre mer eller mindre alkoholpåvirkede utvekslingsstudenter ble nattens underholdning for de lokale. Vi håper å få lov til å spise der igjen. Mine samboere, Frode og Pål Robin

Her har de dessverre ikke det jeg kjenner som kebab, men derimot multabak pizza, noe som fullt og helt godkjennes som substitutt! Ikke misforstå, multabak pizza er langt fra noe som kan sammenlignes med vestlig pizza, men ikke mindre herlig av den grunn. Etter 4 timers søvn var jeg på plass på skolen, fit for fight.

American Idol må bare nevnes. Det er noe av det beste jeg har sett, og kvalifiserer til tidenes komishow. Det er da altså de innledende rundene vi har sittet og sett, noe som innbærer sang og underholdning fra US and A’s samling av mentalt forstyrrede mennesker. Nesten vondt å se deltakere, blottet for talent, som tyr til all verdens metoder for å overbevise om at de er neste ”American Idol”. Veel.. Bedre lykke neste gang.